Transkriberad uppteckning

Ovafor Røykenvik ligger et tjern som hette Mena, de sier at det går en kanal under jorda like til Vänern i Sverige. Hva sant det er vet ikke jeg. En gammel kone fortalte meg noe som hadde hendt ved tjernet for mange, mange år sia. Ovafor Mena lå en gard som hette Grønnvold, det var en vakker gard, hva mannen der hette husket hun ikke, men en kveld han hadde vært i et selskap og kom gående forbi tjernet, syntes han det var noe som kom svømmende innover. Han stanset og ville se hva det var. Da det kom nærmere, så han et vakkert jenteansikt, men samtidig sprellet en fiskehale i vannet. Han ville til å gå da han skjønte det var ei havfrue. Men da begynte hun å snakke, og han blei ikke lite redd da hun sa at garden hans stod i lys lue og da han så oppover slo flammene høgt i været. Da sa havfrua: "Garden din hetter Grønnvold nå, men du skal bygge den opp igjen og da skal du kalle den Svinning og nå får du ha farvel, om en time er jeg i Sverige." Så var hun borte. Mannen bygde garden opp igjen og kalte den Svinning og det hetter [den] som står der idag og.